Kan du ikke slutte å gjøre sånne vonde ting mot kroppen din, Mamma?

3 september 2016. 1 måned senere. 10 kg tjukkere. En ellers avmagret og sliten kropp har fått kjøtt på beina og ser frisk ut selv om innsiden tilsvarer noe annet. Halvparten av håret har falt av i takt med stressnivået og kanskje enda fortere enn det. Om det forsvant ned i sluket på dusjen eller […]

Les mer

Morgendagen som aldri kom – til minne om mine kjære venner

Natten har for lengst inntatt fjellene i Folldalen. Hundene bjeffer, antakeligvis på grunn av den luskende, morsomme reven og holder både meg og fuglene våkne. Følelsen av sorg, savn og smerte sniker seg inn på meg og sprer seg som ild i tørt gress. 16 august. En dato som hvert eneste år de siste 13 […]

Les mer

Første dagen i resten av mitt liv

3 august 2016. Rom 12. IR. Illegale rusmidler. Avdelingen for de vanskeligstilte. For de som mistet plassen i samfunnet for lenge siden eller senest i går. IR: For et kreativt og anonymt navn. Godt og blandet, søtt, salt og syrlig. Sangen fra reklamen dukker opp i minnet, spart siden ungdomsskolen mens jeg forgjeves prøver å […]

Les mer

Dance with the devil or walk with the dead?

  Den enveiskjørte, evigvarende strekningen uten varsler, skilt eller beskrivelser, er foreløpig sperret etter en tur preget av forvirrende tanker og mentalt oppgjør. Crazy face som jeg hittil har omtalt i tredje person, for å få en viss distanse til skribleriet, falt ut i en brå sving gjennom døra som hukommelsen hadde glemt å lukke. […]

Les mer

En dans på roser

Det var ikke slik hun hadde forestilt seg livet. Det kan hende hun bare drømte det engang men hun mener å ha hørt at livet er en dans på roser. For en utrolig spennende dans det må være. Full av kjærlighet, aroma, godlukt, torner, farger og blader. Eksotisk, romantisk og smertefullt på samme tid. Hun […]

Les mer

Coldhearted biatch

Hun strekker på armene og bena og føler seg usedvanlig våken. Alarmen på telefonen har ikke ringt så hun skal trosse våkenheten og nyte søvnen og stillheten en stund til. Hun gjesper, snur seg rundt og ser på klokka på nattbordet. 12:21….?!?! Normalt sett ville hun ha klikka både rett frem og i vinkel. Kasta […]

Les mer

Carpe Diem

Alle menneskene løper forbi henne. Det virker ikke som om de er klar over at de ufrivillig har blitt meldt på et endeløst maraton, der pusten deres etter hvert vil ta slutt uten at de engang har rukket å reagere på at de faktisk er med. Noen vil vel kalle det selve livet. Hun studerer […]

Les mer