Baby i ilden

Hun får så vondt av han. Han som bare vil henne så godt hele tiden uansett hvor slem og motbydelig hun kan være. Han er bare snill. Og god. Klarer ikke sove godt nok i frykt for at crazy-face skal finne på noe sprell som vil skade dem begge på et eller annet vis fordi hun er for egoistisk til å se hvor skadelidende han blir når hormonene bobler langt over kokepunktet og sinnet løper løpskt fordi hun ikke er riktig kobla.

Men hun klarer å se sin egen skremmende egoisme i et nytt lys når han har har våknet og skreket navnet hennes x antall ganger iløpet av natten fordi han er bekymra og redd for at hun har dratt avgårde, selv om han denne ene gangen ikke trenger å være det. Ikke i natt. Hun kjenner det river i hjertet samtidig som det vokser fordi hun blir enda mer forelska i han og hans bunnløse kjærlighet som han gir ubevisst og motvillig til den som sakte men sikkert ødelegger den. Hun får ikke sove men har klart å finni sjelefreden selv om hun har omfavna frykten litt hun og. Redsel for å miste den gode, omtenksomme og vakre gutten fordi hun er crazy-face. Redd for at hun har ødelagt det de har sammen. Redd for at han vil bytte henne ut mot noen som ikke er like fuck-faced som hun selv. Men etter nattens rop å dømme elsker han henne så han kan umulig være riktig nagla han heller. Takk Gud. Eller hvermann. Hun vil jo så gjerne at han skal sove godt.

Han ser ut som en uskyldig baby når han sover. Når ble det noengang riktig å dra inn en baby i helvetesilden? Det er vel bare crazy-face som kan svare for det.

Advertisements

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s