Annenhver-helg mamma

Det er alltid vondt og forvirrende å tenke på alt hun burde ha vært, burde ha gjort, ikke burde ha gjort, skulle ha sagt og ikke burde sagt som forbilde, rollemodell og mor. Så mye feil og så mye riktig. Hva er feil? Hva er riktig? Ingen vet. Fra hun var liten visste hun at alle voksne visste alt og visste best. Men som voksen ser hun tilbake og tenker på hvor feil man kan ta. De voksne vet ikke best. De voksne er tards. En haug av sauer som følger alle andre. Dumme som brød.

Hun kjenner hun er sliten av å leve i et samfunn hun ikke orker å være en del av. Mest på grunn av alle sauene. Og alle de andre som er dumme som brød. Men kanskje aller mest på grunn av henne selv. Hun vet ikke. Trenger tid. Tid til å tenke. Hun tenker over hvor dum et brød kan bli. Kan brød egentlig bli dumme?

cropped-bloggbilde21.jpg

Little Miss Sophie. The love of her life. Ingen over, ingen ved siden av tenker hun, selv om ordtaket for lengst er brukt opp men som aldri blir for gammelt allikevel. Ikke for hennes lille engel. Hun er så glad for at den lille, nydelige engelen med de vakreste, blå øynene i verden valgte henne som sin mamma enda mamman er splitter pine gal og heller ikke riktig klok. Hun er defintivt ikke definisjonen på en perfekt mor selv om hun ikke vet hva beskrivelsen på en perfekt mor er.

Broken-Heart-Backgrounds-Wallpaper

Hun kjenner det knyter seg i magen. Det er mange grunner til det. Hun ga fra seg omsorgen i sommer. Fordi hun slet. Psykisk og økonomisk. Klarte ikke styre sinnet sitt. Klarte ikke styre økonomien sin. Klarte ikke være en flink mamma. Klarte ingenting. HÅPLØS. Hun får det bedre hos pappa`n, tenkte hun mens hun forberedte seg på den vanskeligste avgjørelsen i hennes liv.

Nå angrer hun. Hun angrer så mye at hjertet blør. Angeren kommer som en egoistisk pil gjennom hjertet. Egoistisk fordi hun kjenner på sitt eget savn. Anger fordi hun har det bedre der. Vil ikke vite det. Kan ikke nevne navnet hennes uten at klumpen i halsen vokser og tårene presser på. AU. Det gjør vondt. Den lille, nydelige 5-åringen. Annenhver-helg mamma. Ordet brenner i sjela. Det er ikke nok. Hun savner henne så mye at det gjør vondt. Trodde det bare fantes annenhver-helg pappa. Har annenhver-helg pappane det like vondt som hun selv? Hun lurer. Stakkars pappaer.

Reklamer

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s