Mitt barn eller staten sitt?

Telefonen ringer på bordet. Vibrerer, lydløs. De store vinduene er dekt av mørke gardiner men hvis solen mot formodning skinner, vil den snart gå ned igjen uten etterlengtede Jon Blund, men til kjærestens store glede så han slipper å bli sjalu av mannlig visitt midt på natta. Visdomstann som verker og en 5 år liten, nydelig jente har opptatt tankene hennes hele natta. Snart hennes helg. Sommerfugler i magen. Telefonen vibrerer enda. Angst!

Hun har lært seg å ikke svare på ukjente nummer på en dårlig dag, for de har visse tendenser til å bryte henne ned. La henne i det minste få prøve å sove en time. Hun lukker øynene idet hun hører: «Ehh, det er visst til til deg», sier han som alltid tar telefonen mens han gir den til trøtte, frustrerte crazy-face som nok en gang hadde rett angående nedbrytende telefonsamtaler på en dårlig dag. Tårene triller og magen vrenger seg. Schmack in the face. One more time. Søvnen må nok la vente på seg nå.

Dag etter dag, måned etter måned, år etter år. Utdannete, pedagogiske, bedrevitende eksperter i utallige, ulike stillinger for staten Norge, graver så dypt inn i hjernen hennes slik at bekymringsrynkene i pannen blir enda dypere og sprer seg til barken nederst i nakken og videre inn den bankende, rød pumpa som slår hardere og hardere og hardere. Når de graver til spaden knekker over så lang tid kan det poppe ut mye rart av hullet midt i trynet som hun til tider angrer på, når meningene og tankene hennes ikke responderer til deres.

 

Hun undrer seg over ekspertenes, ofte personlige meninger, er bedre enn hennes egne når det kommer til hva som er rett og best for hennes eget barn. Eller er det staten sitt barn? Har det kanskje alltid vært det? Hun angrer seg på den uvfrillige hjelpen hun motvillig tok til seg for de kjærestes vel og ve den gangen hun ønsket å avslutte livet.

Setningen har brent seg fast inn i hjernebarken sammen med alle de andre som ønsker så deeply å være inni der. «Everything can and will be used against in the court of law». Taushetsplikten gjelder ikke når man har barn. Ikke hvis man er ærlig om sin psykiske tilstand, fortid og om dette kan etter deres mening være til bekymring for hennes evne som mor. Det siste hun trengte den gangen var enda mere tankekjør og bekymringer. Spesielt når det dreier seg om det som er verdt mest for henne. Føler plutselig at alt handler om henne som mor og ikke lenger om årsaken til innleggelsen. Little Miss Sophie. Alltid sørget for at hun er trygg, elsket og godt tatt vare på. Hun prøver å trøste seg selv. En glad 5 åring, godt likt av alle, smart, flink, utålmodig, trygg, usjenert, omsorgsfull, ukonsentrert, fantasifull, kreativ, morsom og vakker. Noe må hun da ha gjort riktig.

De har plutselig hoppet inn i livet hennes og fått så fryktelig mye makt. Inngrep i hennes personlige tanker, meninger og liv. For å finne en diagnose, som visstnok er svært så viktig i dagens samfunn, må de stille spørsmål. Personlige, vonde spørsmål. Grave i det hun har prøvd å glemme. Hun vil ikke ha diagnose, sier hun gang på gang. Har ikke helt troen på det, personlig. Men hennes mening om det har ingen betydning. Hun er nok Bipolar ja. Nei, det er nok personlighetsforstyrrelse. Men det kan tyde på ADHD. Eller er det ADD? Ikke godt å si med denne crazy dama. Ekspertene klør seg i hue. 6 ulike psykiatere og psykologer, samme spørsmål om og om igjen. Var hun ikke sliten i hue fra før så ble hun ihvertfall det da. Men hun har fått en flink psykolog som ikke er så opptatt av hennes diagnose, hun kommer godt overens med denne alternative, søte dama som har litt samme tankegang som henne selv og som frembringer gode tanker om henne selv. Kanskje hun ikke er så crazy-face allikevel?

Reklamer

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

7 thoughts on “Mitt barn eller staten sitt?

  1. Takk for deling av det du opplever. Det er så sterkt å lese. Du setter ord på noe vi skulle kjempet mot sammen – offentlige etaters systemtenking og overgrep mot mennesker som lever og opplever og trenger hjelp…
    Ser det overalt – eksperter som ikke hjelper, men dømmer… Jørgen Habermas kalte dette kommunikasjon i to forskjellige verdener – Systemverden vs. Livsverden. Tror det er der det ligger…

    1. Takk for at du leser! Jo, det er bare hyggelig å dele, for de jeg absolutt ikke egentlig ville dele det med, altså de som faktisk har mkt til å si at hun ikke kan bo hos meg, er de som fikk vite det først så nå kan like gjerne hele verden få vite det. Ble skikkelig overtrampet av barnevernet i går, de har defintivt tatt far sin side og det er ikke greit. Jeg ga hun frivillig fra meg i sommer for et år. skal bli spennende å se om jeg må kjempe med nebb og klør for å få henne tilbake igjen. Når far vinker og hilser på absolutt alle i kommunehuset, ja da føler jeg at jeg ikke har så mye å gå på. Sånn her skal det ikke være. Skal lese denne teorien til Jørgen, blir nok spennende lesning. takk for tips 🙂

  2. II 6.11i11. Jeg skulle ikke skrive her men fb er et fortryllende sted. så mange impulser og viktige ting og kamper. Så viktig at hvermannsen begynner å bry seg. Så viktig at Offerne reiser seg.. Hyler og skriker og roper på hjelp! Det er 2 x 12 år siden + 1= 25 år siden. jeg fikk besøk etter en bekymringsmelding.. Jo det stemmer jeg har det ikke helt greit ikke fast grunn og trygghet og økonomi.. om jeg hadde noen? jo vi hadde jo det. tre dager etter kom de tilbake med et papir de ville jeg skulle signere. Om jeg ikke gjorde det ville de bruke §5!

    skrev under hos legen. forsto at barn til alle tider har blitt sendt dit de har det ‘best’ fikk se dem 1 gang i mnd, faren virka jo plutselig endelig også, så han og skulle få ha dem.. men Jeg? Lider fortsatt av synd og skam og dysfunksjon i forhold til dem. Hvorfor?

    Da det skjedde sa jeg at jeg har en Ide, om enslig forelder får noen hjelper å forholde seg til og en kasse som rekker til det norske barn trenger av tilbehør. og det kunne finnes noen Landesteder hvor en kunne komme til hektene. hvor en kunne komme kortere eller lengere tid.. eller resten av sitt liv. selvfølgelig ble jeg ikke hørt. pSykriatrien..

    NÅ kan jeg endelig med sikkerhet si Jesus hjelper! Frelsermannen tilfredstiller. og mange helbredere står klare til å hele og forandre på låste blokkeringer og gamle traumer. Å jeg har visst det lenge altid i mine oppstandelser fra depresjonene.. så er livsgleden så deilig som våren.. og livet så virkelig spirende og altid igjen kommende. å være Høy uten Dop er min extasi

    Nå endelig står jeg på trygg grunn og sammen med Mange fra alle hold og kanter skaper vi Oaser hvor venner kan venne seg til hverandre og skape Landesteder hvor frø kan gro og spire og vi krever Permanente løsninger! Trygge omgivelse for sårbare individer. Grønn Omsorg ! Blir til

  3. Det er IKKE urett av barnevernet å beskytte uskyldige barn mot uskikkede foreldre – det er barnets rett å få vern til sitt eget beste. Om det er å verne dem fra egne, biologiske foreldre så får det bare være. Det å bli biologisk forelder krever ingenting, og sier overhodet ingenting om din skikkethet som faktisk forelder og oppdrager eller dine åndsevner.

      1. Det er helt sant at det ikke nødvendigvis kan avgjøres på kort tid, og godt mulig det ikke kan det i ditt tilfelle – men selvsagt kan det også det i mange tilfeller. I mange tilfeller kan det sågar avgjøres på 5 minutter.
        For å ta ekstreme eksempler – om man kommer inn på besøk i det mor heller i seg dagens tredje vodkaflaske mens ungen ligger sulten og badet i egen avføring borti hjørnet – da trenger man ikke mange minutt på å avgjøre uskikkethet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s