Hun solgte barnet sitt til staten

Granskende, nysgjerrige øyne som studerer hennes på let etter tegn, tegn til om hun er ved sine fulle fem eller fortsatt like crazy-face. Kan like gjerne gå for det siste. Med en gang. Men bak den virkelighetsflyktende, crazy-face fasaden skjuler det seg en versjon av henne selv som ønsker flere nysgjerrige øyne fremfor granskende. Slik det var før hun ble satt i en bås full av fordommer. Selv forlot hun denne båsen for lenge siden. Hun husker ikke helt når men lenge siden er det.

Hun svetter på nesa og under armene. Kjolen klistrer seg til kroppen og hun føler et spesielt ubehag over hele situasjonen. Kan det være kaffen eller kan det være tanken om at hun burde kle seg som den perfekte mamma`n som har alt på stell? Hun angrer nemlig på kjolen. Skulle heller satt på seg joggebuksa og tørkle på hodet. Ingen skal få dømme henne som mor.

Men allikevel så sitter de her. Hun med kjolen og de på let etter feil. Hos henne, hos datteren. «Noe må være feil. Noe kan vi vel ta henne på.» Det er slik hun oppfatter det og det er slik det fremstilles. Som de fleste andre mennesker kan hun faktisk ta feil. Ikke ofte men noen ganger. Hun håper dette er en av de. Barnevernet er til for å hjelpe… Ikke for å finne feil? Hun sukker. Glemmer nesten at «finn 5 feil» dama sitter rett ovenfor henne og stirrer.

«Ja, da har vi vært i barnehagen på besøk og hun er jo svært ukonsentrert. Klarer ikke sitte stille lenge og heller ikke leke med det samme lenge nok». Måten hun sier det på og det faktum at de har funnet en feil på datteren hennes, får blodet til å bruse under den klamme kjolen. Lenge nok for hva? tenker hun mens hun nok en gang, desperat ser etter det sorte hullet i gulvet som aldri er der når hun trenger det mest. «Ikke like lenge som 5-åringer flest» hører hun i det fjerne, akkurat som om damen som skal verne om hennes barn, leste tankene hennes. Selv har hun alltid visst at datteren hennes ikke er som de fleste andre, men på en dårlig måte? Nei… Hun må tenke litt. Ukonsentrert. For en forferdelig tilstand..! Hun tenker nok en gang på valget av klær. Skulle valgt joggebuksa.

Helt ubekymret over konsentrasjonen til sin lille 5-åring ser hun seg rundt om i rommet på let etter et glass vann eller noe å putte i munnen mens hun inni seg prøver å resonnere rundt sin egen konsentrasjon. Nei, den har aldri vært tilstede som hos mennesker flest og resultatene av det er virkelig skremmende. Hun kaller seg ikke crazy-face for ingenting. Det er synd at eplet aldri faller langt fra stammen.

Hun tar seg selv i å krangle med «finn 5 feil» dama om hvorvidt barnehagen er bra eller ikke. De blir ikke enige. De blir heller ikke enige om at det kreves ytterligere arbeid på denne fronten. Flere samtaler. Flere besøk. «De må få mere taket på henne», er ordene de bruker. Tak på henne? Trodde de hadde nok tak allerede. Hun titter på damen som jobber for de som har kjøpt barnet hennes. Staten Norge AS. Det er ingen som vil forstå og heller ingen som prøver men hun vet at det er for sent. Hun solgte barnet sitt ubevisst til Norge AS i 2009 med fødselsattesten som en slags kvittering uten form for bytterett og angrefrist og nå går hun i barnehagen for å bli en tro kopi av alle andre så hun kan bli forberedt på å slave nesten resten av sitt liv for å få tak over hodet, mat på bordet og kjøpe dritt hun ikke trenger.

Hun kjenner at blodet bruser og hodet koker. Mer enn før. Hun liker ikke dette. Verken «Judge Judy» eller det bedritne kontoret.

Reklamer

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s