Etterlengta bursdagsfeiring

10001416_10153936113480510_336744564_n

13 februar 2015. 33 år. Han skulle blitt 33 år i dag. Hun sukker og kjenner hjertepumpa banke ekstra hardt mens hun hører på alle bilene som kjører forbi, sirener som uler, folk som stresser avgårde og barn som ler i en verden som for lengst har gått videre, selv om hans tok brutalt slutt i en alder av 21. Hun visste godt vet hvem han var fra hun gikk i 2 klasse på barneskolen. «Domus & gjengen», en haug av befryktede eller kall det beryktede sjeler som ingen ville ha noe uoppgjort med og som sikkert kunne tatt litt av støyten for hennes mageonde før skoledagens start.

Hun har runda 9-års alderen og titter sjenert og halvredd bort på Domus med det lyse håret, reguleringen og de store brillene idet hun kjenner en ball smelle midt i det lille trynet hennes og som sørger for at de nyanskaffede brillene blir hengende på skeiva før hun hylende løper til mamma`n som bor rett ved siden av skolen. Veien mellom tryggheten og usikkerheten er heldigvis kort. Slemme Domus.

Med ball-episoden godt i minnet ser hun Thomas, aka. Domus, kommer rullende på skøyter utenfor «HUSET» på Kløfta. Samlingspunktet på tirsdager for Kløftas rastløse, rampete, halvkriminelle ungdommer. Han kommer rullende mot henne og hun vet ikke helt om hun skal stå rolig, løpe eller gni seg i øynene en gang til for å se om det faktisk er han. Uten brillene og reguleringen ser han ikke lenger like slem ut når dådyrøynene hans tar all oppmerksomheten fra der det en gang satt store briller på en perfekt nese. Domus. Hun lurer på hvor han har fått kallenavnet sitt fra. Det må være fordi han fant en mus på do. Hvor er resten av gjengen?

Han bråbremser foran henne og hun forstår fort at han ikke husker henne med en gang. Det er vel ikke det eneste trynet han har kastet en ball på. Hun husker ikke alt hva som ble sagt men hun vet at hun fikk seg en ny venn den kvelden som lånte henne jakken sin fordi hun frøys. Så liten og søt du er sier han mens han ler høylydt på grunn av en alt for stor jakke på en for liten jente. Thomas. En ny venn som til tider vil irritere henne grensesløst men som alltid vil være der for henne, som storebroren hun aldri fikk.

Alle helgene med sprit, rusbrus, øl, hjemmefester og fyllemat på Shell. Han burger og hun baguett. Uansett hvor mange ganger han prøvde fikk han aldri henne til å smake på den burgeren. Ikke etter hundrevis av timer med jobbing på Toms Matbar. Lite visste hun at hun mange år senere vil kjøpe burgeren for han sin skyld. Siden han aldri får spise den igjen. Minnene strømmer på. Bading, camping og grøftefyll. Tidsfordriv og varme på Kløfta-stasjon.  Varmrøyka Lucky-strike på deling, videosjappa og sene filmkvelder. Smågodt. Med stemmen hans friskt i minnet plukker hun fortsatt ut det han likte best, selv om hun ikke liker de selv. «Plukk med sånne svarte krokodiller a!» Hun smiler. Så mange gode minner.

 

Gutter og jenter som ikke kan være venner fordi det alltid ender med en forelskelse og knust hjerte.

Han trykker på brannalarmen. Kaos. Før hun vet ordet av det står nesten hele ungdomsskolen i ring rundt henne, hun er forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol. Domus kommer frem i folkemengden med en stor bukett roser før han setter seg ned på knær og spør om de kan bli kjærester. Med høylytte rop om «svar JA» fra elevene på skolen får hun vondt av han når han vet hva svaret blir. Hun vil ikke ødelegge et godt vennskap. «Kyss meg ihvertfall da så det ikke ser så jævlig dumt ut». De ler og fortsetter vennskapet uten å nevne episoden med ord. Ingen knuste hjerter her.

Hun forelsker seg i Stian i gym-klassen på videregående. Thomas tvinger henne til å ringe han for å invitere han på dobbeltdate med han og kjæresten Lene og før hun vet ordet av det sitter alle fire i BMW`n til Thomas på vei til Oslo for å se en film hun ikke husker noenting av. På veien tilbake har hun fått seg kjæreste. Stian Andreas Stølevik. Forholdet tar slutt men Thomas og Stian fortsetter å være venner i flere år. De flytter sammen i et bokollektiv på Kløfta og lever livets glade dager. Crazy face er blitt kjæreste med barndomsforelskelsen Andreas, en av Thomas sine nærmeste venner.

Barndomsvennen Line har fått baby. Christoffer. Verdens søteste baby. Pappa`n er gla`svensken «Manne». Lars Kenneth Emanuel Olsson, Stian og Thomas sin gode venn. Kløfta er ikke stort. Alle kjenner alle. 16 august 2003 tar lykken slutt. Alle sine liv blir snudd opp ned.

Broken-Heart-Backgrounds-Wallpaper

Thomas, Stian og Manne er i leiligheten til crazy-face og Andreas. Hun synes Thomas oppfører seg litt rart. Han er litt full og følsom klarer aldri si ordentlig «hadet» selv om han skal komme tilbake etterpå. Han påpeker hvor viktig det er at han får komme tilbake for de skal bare ut å kjøre å hente noe. Han gir henne mange klemmer. Tar tak i fjeset hennes og ser henne inn i øya. «Er så glad i deg». Hun ler av han. Fulle og gode Thomas. «Vi sees etterpå», sier hun og ser alle gutta forsvinne ut døra. Andreas får en telefon og ser vettskremt ut. «Det var Thomas. Det hørtes ut som de kræsja». Hun kjenner hjertet vrir seg mens de prøver å ringe alle på mobilen. Enten skrudd av eller ingen svar. De tar på seg skoene og løper ut. Løper og griner, løper og griner. Ved Roma-kiosken ser de en knust bil. Og en buss. Mange mennesker. Tusen tanker. Kaos. De er døde alle tre.

En liten gutt som må vokse opp uten pappan sin. Foreldre som må leve videre uten sine barn. Søsken som må leve uten sine brødre. Venner som må leve videre på minnene. Hun tenker på hvor kort veien er fra glede til sorg. Hun tenker på Thomas som hun har lyst til å feire i dag.

Advertisements

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s