Hun vet det fra før av

Hun vet det fra før av. Men allikevel plager det henne. Som den irriterende lille myggen som susa rundt øra hennes på telturen med klassevenner og fiender på videregående når hun sov under åpen himmel fordi det ikke var plass til verken henne eller myggen under lukket himmel.

Det viste seg at terrorlæreren fra naziland som skrek ”padle, padle, padle” gjennom hele fuckings padleturen, hadde bestilt for lite telt til padle-entusiastene som måtte betale med både blod, svette, tårer og senebetennelser gjennom 8 timer ”kanokjøring” i en innsjø som de senere oppdaget at sikkert var like liten som Nordbytjernet, for så å komme frem til endestasjonen der grilling av pølser og marsmallows sto på hovedmenyen hvor desserten var beskjeden om at alle de svette og utslitte tenåringene skulle padle tilbake igjen også, til og med de med senebetennelser og mensen.

PADLE PADLE PADLE!!! Hun kan fortsatt høre stemmen hans i noen av marerittene etter en sjelden tur ute i friluft og til og med noen ganger i våken tilstand så hender det at etterdønningene av ekkoet ”PADLE, PADLE, PADLE!!” skjærer gjennom ørene hennes som en skarp kniv, nyslipt av gymlæreren fra helvete.

Cracyface heter ikke det for ingenting og hun var en av de få frivillige som meldte seg til å sove under åpen himmel og være tøff ute i nattens mørke med myggen & co, koste et stikk eller tre, ingen søvn og kløe om du vil, hun ville antakeligvis være noen hun ikke var men lærte seg aldri så liten en lærepenge denne natten.

Hun skal aldri mer bevise noe for noen som helst, verken for myggen, gymlæreren, klassevenner eller fiender. Hun er den hun er og skal aldri bry seg om noen andre sine holdninger eller meninger så lenge meningene ikke omhandler en påtrengende overtalelse til padlenazi-instruktøren om å bestille buss hjem igjen så de utslitte tenåringene med senebetennelser og mensen kan få en god natt søvn under både åpen og lukket himmel.

Hun er sikker på den dag i dag at gestapoinstruktøren fikk samme lærepenge som henne selv når bussen fra 1956 fikk motorstopp midt inni skaubygda og enden på visa var gretne og regelrette onde fjortiser som etter timer med kløing og venting knuste hele årsbudsjettet til Jessheim videregående skole på grunn av taxi-regningene hjem.

At den buss- og padleturen fra helvete var berikende på alle mulige måter vil være å overdrive, men lærdommen tok hun seg tett inn til brystet og kommer nok til å nevne det for både barnebarn og oldebarn om hun er så uheldig å leve så lenge.

Aldri la deg påvirke av andre sine meninger. Aldri sov under åpen himmel.

Reklamer

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s