En evig runddans

En del ville ha mistet troen på menneskeheten. Evnen til å forstå. Spesielt for de som ikke har vært der, som aldri kommer til å havne der og som aldri kjenner eller har kjent noen som har like sko som henne selv. De som ikke har gått på de samme hælene vil aldri ha sympati og forståelse på samme måte som de vandrerne som har tuslet den samme stien i helt like sko.

Men hun skjønner det.

Hun er ikke dum selv om hennes gamle klassekamerater og tilfeldige bekjente tror det, sammen med både Gud og Hvermann. Hun leker ikke smart heller, bare tvers igjennom dønn ærlig med et snev av mystifistiske tendenser.

Selv om hun mer enn noe annet ønsker forståelse så forventer hun det ikke.

”Det finnes ingen håpløse mennesker, bare håpløse situasjoner”, leste hun i går mens hun etterpå kjente et snev av lettelse. Ikke mye snev men litt. Fordi hun oftere enn vanlig har har betegnet seg selv som håpløs. Kanskje til og med definisjonen på håpløs.

Hun kjenner hun slipper litt taket nå som skjermen fortalte henne noe annet. ”Du er ikke håpløs Crazyface, du har bare skapt og endt opp i mange håpløse situasjoner”. Hun smiler usikkert og skjevt, usikker fordi hun er vant til å se på seg selv som håpløs, skjevt fordi det kanskje verken finnes håpløse mennesker eller situasjoner men håpløse tanker.

Tankene, som denne gangen ikke er håpløse, fortsetter å vandre mens blikket har festet seg på den svarte TV`n omringet av den hvite veggen. Ingenting er svart-hvitt. Utenom TV`n og veggen som bærer preg av stillhet og kjedsomhet. I rake motsetningen til hennes valg av liv.

Livet hun har valgt i skuffelsens navn har preget så mange. Alle som hun er glad i og som hun egentlig bare ønsker godt men som allikevel, gjentatte ganger, har måtte smake på hennes avskyelige egoist-het igjen og igjen, og som har følt at de må reparere alle hennes usmakelige handlinger fordi hun ikke har hatt evne til å fikse det selv. Ikke fordi de nødvendigvis forstår, men fordi de bryr seg. Fordi de ikke gir opp.

Hun får aldri tatt det tilbake, hun får aldri sagt unnskyld mange nok ganger. Men hun kan ta nye valg. Nye valg som kan gjøre det lettere å tilgi hennes gjentatte synder som hun aldri ser ut til til å lære noe av.

Stien hun skal vandre er tung, lang og vanskelig og hun skal ærlig innrømme at hun skal ta med seg ballerinasko i kofferten, tilfelle det blir en evig runddans med skuff på skuff på skuff slik det alltid har vært.

Men hun skal for en gang skyld kaste egoismen på havet, langt ut i dypet, for datteren sin skyld og alle de slitne reparatørene i hennes liv. Hun skal gå og gå til gnagsårene blør og blemmene sprekker, hun vil ikke gi seg før hun har kastet danseskoene på sjøen sammen med resten av egoismen. La den evige runddansen ta slutt.

Advertisements

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

One thought on “En evig runddans

  1. Trine, du skriver helt fantastiskt. Verkligen. Mina rader ligger ännu som utkast, är fortfarande lite rädd för att kasta ut dem i den hårda världen. Men jag inspireras av dig och kanske gör ett försök snart. 😉 Tack för stunderna i Kusadasi! Snart planerar vi för Holland!

    Ps, redan bokat in nästa tatuering – 22/6 kl 10.00… :O hehe.

    Love, Moa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s