Carpe Diem

Alle menneskene løper forbi henne. Det virker ikke som om de er klar over at de ufrivillig har blitt meldt på et endeløst maraton, der pusten deres etter hvert vil ta slutt uten at de engang har rukket å reagere på at de faktisk er med. Noen vil vel kalle det selve livet. Hun studerer de rare vesenene som løper fort forbi henne, på jakt etter det uvisse målet som ser ut til å være forvirrende langt borte.

”Search and you will find!” Eller ikke.

Hun vet ikke hvorfor men hun føler en viss sympati med de aller fleste av dem. Spesielt de som ser ut som den glemske fisken Doris, med øynene stående ut av hodet og som mange av oss kjenner til fra den søte filmen ”Finding Nemo”. Den eneste forskjellen er at Doris, på et mirakuløst vis oppi det hele, klarte å ta livet med ro.

Selv har hun, akkurat som Doris, tatt en lang pause fra kaoset. Fra kaoset som hun ufrivillig ble meldt på en gang i tiden, for ca 30 år siden og et halvt.

Trukket pusten dypt, opptil flere ganger, med setningen ”Live in the moment” printet i hodet.

”Carpe Diem” er også et velkjent ordtak som de fleste (i hvert fall på hennes alder), har tatovert et betydningsfullt sted på kroppen, uavhengig over hvorvidt de klarer å etterfølge det eller ikke.

Selv tatoverte hun en frosk. Grip dagen. Tatover en frosk. Live in the moment. Tatover gjerne to.

Hun kunne ønske hun forsto hvorfor men på den andre siden ikke. En mystisk frosk som vil være der for alltid, med minner herfra til helvete. I det minste kan hun smile av froskens deformerte ansikt over et minnerikt arr som for alltid ville ha vært synbart om det ikke hadde vært for froskens fantastiske dekkevne og mystifistiske eksistens.

Å Carpe Diem eller Live in The Moment trenger ikke nødvendigvis være konsekvensfritt. Men da gjelder det å holde frosken over vannet og trekke pusten dypt igjen. Opptil flere ganger. Man kan også ta en velfortjent Tarzan, blåse i bekymringer og strev.

Advertisements

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s