Dance with the devil or walk with the dead?

 

278dca7b52308f6bf816fe57c29976b6

Den enveiskjørte, evigvarende strekningen uten varsler, skilt eller beskrivelser, er foreløpig sperret etter en tur preget av forvirrende tanker og mentalt oppgjør.

Crazy face som jeg hittil har omtalt i tredje person, for å få en viss distanse til skribleriet, falt ut i en brå sving gjennom døra som hukommelsen hadde glemt å lukke.

Tilbake sitter jeg i ny skrive reform, full av nysgjerrighet, frykt, sinne, frustrasjon og glede over livets uransakelige veier og over hvem jeg er, hvem vi alle er og hva vi kommer til å bli i denne verden. En verden, på kanten av stupet og som er iferd med å dra med seg alt levende dersom menneskeheten fortsetter den totale destruksjonen som pågår i rennafart. «Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa!»

titanic

Jeg kan bare starte med meg selv og tar derfor distanse fra meg selv i tredje person og står helt personlig ansvarlig for å bidra med å senke skuta, akkurat som Titanic sank. Det skjer sikkert når helvete fryser til is men alt kan skje og det er forsøket verdt. Hva forsøket nå enn blir. En bit av gangen er godt for magen.

Den tilbakelagte veien har vært humpete og tåkebelagt med til tider blindekjøring og regelrett flaks, men med en sol som overraskende har varmet og lyst når mørket har seiret som verst og skylt en nødvendig, beroligende bølge av håp over elendigheten.

dead-flower-flowers-cartoon-plant-wilt-wilted

Jeg ser på blomsten på bordet som har visna i takt med sjela mi. Jeg burde kanskje ha visst navnet på den etter ørten år på skolen men det er ikke mye kunnskap jeg bærer på derfra. Som læreren min alltid sa: Trine, du er her som alltid du. Fysisk men ikke psykisk.

”Haha, You got me there!”

Tilstede eller ikke tilstede, det endrer ikke det faktum at skolen er utgått på dato og kun er til for at våre barn skal tjene Norge AS best mulig, helst uten høyere intelligens enn politikerne så de klarer å svare på spørsmål.

Etter to år og 6 mnd som NAV-bruker, skattesnylter, samfunnsviker og tett i pappen-syndromet med livet på vent, har det ikke vært mangel på tid til å tenke over livets uendelige gåter og rastløs leting etter perfekte svar.. Ikke minst har det vært tid til å ikke tenke i det hele tatt, noe alle mennesker burde se på som en livsnødvendig onde/gode fra hverdagens sinnsyke kjas og mas.

 

Kjas og mas som et resultat av frivillig og moderne slaveri for et ”folkevalgt” system som egentlig ikke er her for noen av oss men som helst motarbeider oss til enten gikta eller sinnet svikter. Det eneste spørsmålet er: Hvem svikter først? Hos meg var det sinnet. Men det er det vel ingen som ikke vet.

modern-slave

Den visne blomsten på bordet opptar synsvidden min igjen og får meg til å tenke på at alle vi mennesker ble ble utstyrt med en hjerne. Ja, vi ble det, selv om det er ufattelig vanskelig å tro. Replikken ifra den gamle tegnefilmen ”Rock a doodle”, svinger innom den ubrukte hjernen min. ”Vi har vel en hjerne? En bitteliten en, men den er der?” Hva er vel sammenhengen mellom en vissen blomst og hjernen vår kan du nå tenke. Ja, si det du herr østeskaft.

 

Når jeg har brukt den visne hjernen min til å ikke tenke har jeg endt opp inni Hulkens kropp der jeg vokste over bygninger og knuste alt som sto i min vei. Det var en deilig følelse det.”Nothing can stop me now!!!” Selvfølelsen min har aldri blitt den samme igjen.. Jeg har en gang svevd iblant stjernene og endt opp i en utsiktspost med verden for min føtter. Om noen lurer på om jeg så verden som flat eller rund så var den rund i den drømme-tilstanden. Men den skal visstnok være flat. But who fuckings care?

 

Jeg konkluderte med at det er aldri feil å ikke tenke. Be The Hulk or Fly among the stars!

the-incredible-hulk

Når jeg var liten følte jeg sterkt at det var noe som ikke stemte med denne merkelige verden og svarene jeg misfornøyd mottok fra overbevisende voksne gjorde ikke saken noe bedre.

Tanken på at alt kom til å bli helt ble svart når man døde, skremte nesten livet ut av meg og fikk meg nesten til å spy til tider. Magen vrei seg og tårene presset på hvis tanken motvillig krøyp under hjernebarken. Usikker og tvilende trøstet jeg meg med at de voksne tok feil. Voksne kan ta feil.

 

Lengselen etter noe jeg aldri kunne sette fingeren på og tilstedeværelsen i en verden jeg ikke ville være en del av, ble fort dekket av en flukt fra virkeligheten gjennom rus i alle slags former med alle slags mennesker.

 

Den pliktoppfyllende regelrytteren oppdaget en annen form for virkelighet som på veldig mange måter var morsom, lærerik og betydningsfull, like mye som destruktiv. Alkoholen er verre enn noe annet spør du meg, men det var vel det eneste lovlige som skled ned og som ikke er årsaken til at jeg skal bort et år for å avruses. Jeg har prøvd å danse med djevelen for mange ganger på egenhånd og sviktet, men det spørs om jeg vil gjøre det noe bedre ved å måtte vandre med ”de døde.”

 

87c2e176aac50df14c0a0511835bb68e

 

 

Men jeg stiller meg selv spørsmålet, er det rart jeg vil vekk fra denne virkeligheten? En virkelighet der vi betaler psykopater for å sende unggutter ut i krig for at de skal kunne utøve makt og eie mer. Vi betaler psykopater så de kan lemleste barn og kaste familier ut av sine hjem så de må leve sine liv på flukt. På flykt ifra hva? På flykt ifra hvem?

 

Vi betaler psykopater for at de kan hjernevaske de barn som fortsatt lever så de blir lydige borgere og ikke stiller spørsmål til hva som skjer. Vi betaler psykopater for at de skal velte seg i luksus mens flertallet strever for å få mat på bordet. Vi betaler psykopater så de kan forgifte vår mat og drikke så vi blir avhengig av livsvarige medisiner eller dør før pensjonen blir utbetalt. Pensjonen som hardt arbeidende mennesker har gledet seg til og jobbet for hele sitt liv. Den skitne gulrota.

 

Vi betaler psykopatene så de kan sørge for at våre eldre lever sine siste år under elendige forhold så de kan bruke pengene på ”flyktningskrisa” og annen drit som ikke gagner noen. Krisa som psykopatene selv har skapt for å få mer kaos og mer kontroll. Men, ikke tro de sender stakkars barn og kvinner hit. De sender syke, identitetsløse menn i sin beste alder så de kan voldta søstre og døtre i trygge, lille Norge til vi skriker etter hjelp fra politistaten Norge. «HJELP, HJELP OSS!! Gjør oss maktløse og rettsløse, chip oss om dere må, bare hjelp oss!» jaja, overdrivelse eller ei, man skal ihvertfall ikke tro på det man leser i avisen men siden visne, slitne, utbrente, hjernevaska hjerner erobrer landet, er det akkurat det vi gjør.

polyp_cartoon_corporate_rule_elite_protest

Hør her Ola og Kari: «for riket er ditt og makten og æren i all evighet. Amen.» Eller shit au.

Noen av oss mere ”heldige,” betaler psykopatene for å jobbe nesten hele vårt liv for å ha tak over hodet og mat på bordet. Vi betaler psykopater for all elendighet, løgner, stress og jag og vi synes det er OK. Vi betaler psykopatene for å gjøre oss til følelsesløse, isolerte roboter uten i stand til å bestemme over våre egne liv og vi synes fortsatt det er OK.

Dere skal nå betale meg for at jeg skal slutte å flykte ifra virkeligheten. Dere skal betale meg for at jeg skal kunne reise meg og begynne å jobbe for psykopatene igjen. Takk for støtten men jeg skulle helst vært foruten. Jeg kunne ønske jeg slapp å flykte fra virkeligheten men heller leve i en virkelighet som var skapt av oss selv, made with love. For å få en dramatisk tone over det hele, legger jeg ved en passende låt som du kan skru på full guffe og kjenne på hjertet ditt. ”Du har vel et hjerte? Et bittelite et, men det er der?” (Det er forresten den egentlige replikken ifra Rock a doodle, jeg løy i stad. Jeg bare byttet ut ”t” med ”n”)

new_world__farhad_foroutanian

 Vi er roten til alt vondt og det er på tide vi mennesker bruker den lille, visne hjernen vi har til å skape noe bedre. Noe annet. Til å skape en virkelighet der alle føler de får igjen for alt de strever for, der alle kan bidra med det de ønsker. Vi må da for fanken slutte å betale psykopatene for at de skal ødelegge menneskeheten?! Ærlig talt. Wake up.

Ja, vi har det ”godt” i Norge men det betyr ikke at resten av verden fortjener å ha det jævlig og det betyr ikke at vi ikke kan få det mye bedre.

JA, jeg ønsker å slutte å danse med djevelen men please… La meg slippe å walk with the dead.

242731

Advertisements

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s