Morgendagen som aldri kom – til minne om mine kjære venner

three20cute20red20roses

Natten har for lengst inntatt fjellene i Folldalen. Hundene bjeffer, antakeligvis på grunn av den luskende, morsomme reven og holder både meg og fuglene våkne.

Følelsen av sorg, savn og smerte sniker seg inn på meg og sprer seg som ild i tørt gress.

16 august. En dato som hvert eneste år de siste 13 årene har gitt meg et hardt slag i både magen og hjertet, dette året også. Fortrengte minner, tårer, latter og savn lyser i hodet mitt som flomlys en mørk kveld. Vennskap, ungdomstid, fart og spenning.

couple_grass

16 august… Datoen har irriterende og ufornektelig brent seg fast som et sår som aldri vil gro. Avisoverskrifter som verdens navle, Kløfta, skulle vært foruten og som ikke blir glemt. Risset inn i stein.

 

Dødsulykke på Kløfta. 3 gutter døde. 160 km inn i en buss. Hårene på kroppen reiser seg og klumpen i halsen vokser. Tankene om å ikke ville skrive det, rippe opp i det, forsvinner like fort som de kom. De fortjener en tanke. Kanskje tusen også. Millioner.

 

Tre nydelige, livsglade sjeler resten av verden skal måtte savne resten av våre liv.

 

Thomas – den fantastiske, herlige, kjekke, morsomme, snille, rastløse og stolte gutten i ”ny” blå BMW med Silence av Tiesto dunkende ut av vinduet. Bildet av han er klart i hodet mitt, som om at han aldri har forlatt noen av oss. Lucky Strike, hengende ut av kjeften med armen lenende ut av vinduet.

Massive attack – unfinished symphathy spretter inn i minnet som noen minutter senere lager irriterende basslyder for utenforstående fra øretelefonene mine sammen med Prodigy, Linkin Park og alle andre han var så fan av. Noen ganger er det helbredende, nødvendig og godt å grave i sjela.

 

10001416_10153936113480510_336744564_n

 

En gutt som aldri kunne si nei. Som irriterende ikke dukket opp til tider fordi han ikke klarte å være på 15 steder samtidig. En fantastisk bror for sine fine søstre, en herlig svoger, sønn, onkel og venn som har etterlatt et tomrom ingen noen gang kan erstatte. Søstre som savner å låne han penger til bensinen han aldri hadde penger til fordi han hadde kjipe venner som aldri betalte han. Inkludert meg.

 

En gravstøtte med de aller fineste blomstene, pynt og lys er det eneste de kan gjøre. Et tettsted som mistet en av de aller beste. Kjære, kjære Thomas. Savnet blir aldri mindre, minnene blir aldri glemt. Du ble bare 21 år, vakre, vakre deg.

 

 

Hundene har for lenge siden sluttet å bjeffe men pennen fortsetter å flyte over arket og foreviger minnet om blide, gode ”Manne” som akkurat hadde blitt pappa til vakre Christoffer.

Søte barndomsvennen min Line, nybakte mamma`n som mistet sin kjære så ufattelig fort og brutalt. En gla`svenske som hele Kløfta tok imot med åpne armer men som vi rakk å kjenne så alt for kort. Manne, som alltid gikk med tannpirker, halvveis ut av munnen ved sitt fine, sjarmerende smil. En tenåringssønn som alltid vil savne pappa`n han aldri rakk å bli ordentlig kjent med. Et sted må du være kjære Manne. Kanskje overalt.

 

Og sist men ikke minst vakre, blide Stian. Ingen hadde et større smil enn deg. Dere tre ble gode venner, kanskje bestevenner. Minnene om deg og din mamma på Jessheim folkehøyskole der dere bodde, sprer seg i hodet mitt sammen med et lite smil over at jeg alltid måtte snike meg inn på rommet ditt.

 

Din kjære, pene og nå utrøstelige Mamma som har mistet sin eneste sønn, var nok ikke klar for barnebarn den gangen. Latteren ligger like løst som pennen på arket og minnene som er igjen vil aldri, aldri bli borte. Du, søte Stian med urge flaska i munnen og røyken i hånda, som akkurat hadde funnet ut at du har en bror som så vidt rakk å bli kjent med den du er. Men heldigvis i tide.

De mørke gardinene på soverommet klarer ikke stå imot morgenlyset som skal lysne opp denne mimreverdige, tankefulle dagen.

Jeg legger fra meg pennen for å møte en ny dag med nye muligheter mens tankene mine for alltid vil være hos de som har mistet dere og hos dere tre unge sjeler som aldri fikk oppleve morgendagen.

8960614a20260dafff9386cc2ca575f4

 

Reklamer

Sendt av

Dette er historien om Kathleen, en selvransakende, nymoderne liksom-hippie på vei ut av et brennende helvete og mest sannsynlig inn i et nytt et, men forhåpentligvis med litt mindre flammer. Kathleen ja. Alder spiller ingen rolle, heller ikke sted. Vitnene til hele den brennende seansen vil antakeligvis bestå av hennes aller kjæreste, stakkarslige familie, venner og fiender og en bunch av idioter som ikke er verdt å snakke om men som man allikevel nevner fordi man er oppdratt til å prøve å være litt hyggelig. Meninger. Mening meg her, mening meg der. Føler ikke at meningene hennes spiller en rolle i et samfunn som er på vei nedover i et system som spiser alle sine sjeler levende uten at noen yter motstand. Hele tragedien med hele tilværelsen er at alle er ufriviliig brainwashed og det er ikke vits å verken skyve under et teppe eller det brennende helvete. Meninger eller ikke. Hun tenkte at de ubetydelige meningene hennes kunne være verdt en blogg... Her er hennes nakne sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s